Foredrag for søvnforeningen

#søvnapné og #snorking er ikke bare bare.

I helgen var jeg på søvnforeningens mestringshelg og var så heldig at jeg fikk holde foredrag for denne flotte gjengen. Det har også kommet en god del spørsmål om jeg kan sende dette foredraget på mail så jeg tenkte jeg kunne lage en bloggpost om dette.

Har du eller noen i familien din søvnapne, annen respirasjonsforstyrret søvn eller annen søvnsykdom så anbefaler jeg dere å bli medlem eller støttemedlem av søvnforeningen. Jobben dem gjør er helt fantastisk og de har gjort så mange liv så mye bedre. Det er mange som opplever at helsevesenet ikke strekker til og her er søvnforeningen helt uunnværlige.

Hva er jeg og hva gjør jeg? Jeg er en myofunctional terapeut. Veldig enkelt forklart er jeg en personlig trener for tungen, ansiktet, svelget og pusten. Og hvorfor er dette viktig når en har søvnapné? Les videre

Temaet jeg skal skrive om nå er søvnapne, jeg har skrevet om dette viktige temaet tidligere og det kan du finne her og her. For at dette skal forstås så vil jeg skrive om en rekke andre ting også.

Myofunctional terapi strammer opp muskulatur i tungen, ansiktet, svelget og dermed luftveiene, og selv om det ikke alltid er nok i seg selv er det likevel en svært viktig del av behandlingen uansett om det blir valgt operasjon, apnéskinne eller cPAP.

Jeg kan garantere dere at dere vil tenke på tungen og pusten på en helt annen måte etter i dag:)

Har du en mistanke om at du kanskje har søvnapné? Kontakt legen din for å kunne finne ut av det.

Er du usikker kan du lese litt her om symptomer, men snorker du, tørr i munnen på natt, har du hodepine når du våkner? Like trøtt når du står opp? Våkner ofte og må opp på toalettet? Ja, da er det verdt å ta en sjekk uansett.

Jeg starter ganske rett på sak ved å sitere forskningen som sier at Myofunctional terapi kan redusere alvorlighetsgraden av snorking, obstruktiv søvnapné (OSA) og tretthetsfølelse i løpet av dagen.

Studier viser over 50% reduksjon i AHI hos voksne og hos barn kan det redusere AHI med 62%. Det er en ganske god score.

Noen med mild til moderat søvnapné er også så heldige at alle symptomene forsvinner.

Litt på siden her, ønskes kilder så ta kontakt med meg på mail: malin@omft.no så får dere alle kildene jeg har brukt på foredraget. Bilder er fra shutterstock, cava eller så er det delt med lov eller kreditert til eier

Så HVA er søvnapne? Kort fortalt er det pustestopp under søvn, noen merker det, andre er totalt uvitende om det.

Her ser dere årsakene og ofte behandlingen.

For meg gir mye av dette veldig mening og jeg er veldig enig MEN spørsmålet jeg stiller meg er HVORFOR?

Hvorfor skjer egentlig dette? Og hvorfor skal en ofte bare symptombehandle?

Hvorfor får noen trangt svelg, store mandler og hvorfor sklir underkjeven bakover?

Noen opplever å få en cPAP maskin levert i hånden uten noe særlig mer informasjon om veien videre. Da håper jeg kanskje dette innlegget kan hjelpe deg litt på vei. Men jeg anbefaler også å kontakte Søvnforeningen og Facebookgruppen. De kan alt du trenger å vite. Jeg kan bare trene det orofaciale komplekset og grunnene til at noen opplever å få søvnapné.

Jeg har lyst til å legge til noen bakenforliggende årsaker man gjerne ikke har vært så klar over før i den senere tid

• Liten eller en underutviklet over- og underkjeve – visste dere at det er tungen som faktisk skal forme overkjeven både fremover og bredere og at underkjeven da automatisk vokser etter? Unntak er f. eks om det er et syndrom inne i bildet som gir unormal liten vekst av underkjeven.

• Lav tungefunksjon/posisjon – ligger tungen nede i munnen så blokkerer den lettere for luftveiene, spesielt om munnen er åpen, og dermed vil underkjeven falle bakover som igjen fører til munnpusting

• Munnpusting - da ligger tungen lavt og gir dermed større mulighet for at luftveiene blir trangere fordi tungen faller bakover i svelget, dette gjør også at den indre interne støtten underkjeven får av tungen oppe i ganen er falt vekk.

• Stramt tungebånd – gir i de aller fleste tilfeller en lavere tungeposisjon og dermed lavere funksjon enn hva som er optimalt.

Ser dere en sammenheng?

Jeg må legge til at myofunctional terapi er et viktig redskap i behandlingen av søvnapne og annen respirasjonsforstyrret søvn - ikke bare forbedrer den AHI på over 50% hos voksne og barn, mange rapporterer også økt trivsel fordi trøttheten går over, de puster bedre og livskvaliteten øker. Hvem ønsker vel ikke bedre livskvalitet med og uten CPAP eller apnéskinne?

Men Hva nøyaktig er myofunctional terapi?

Myofunctional terapi er rett og slett en nevrologisk re-programmering av musklene i ansiktet, tungen og svelget. Så med en rekke forholdsvis enkle øvelser styrker vi muskulaturen i det orofaciale komplekset slik at de kan fungere optimalt sammen.

Når Funskjonen er nedsatt eller satt ut av spill så skjer det noe i samspillet som vi kaller OMD – det er en forkortelse, som det står en orofacial myofunctional disorder, eller en dysfunksjon, som enkelt forklart forteller at det er en dysfunksjon i muskulaturen i det orofaciale komplekset. Altså at det er noe i muskulaturen eller samspillet av muskler som ikke virker som de skal.

Målene jeg har som en myofunctional terapeut har kan du også lese om her, men en forkortet versjon forklarer jeg videre her

• Puste med nesen til enhver tid og at pustemønsteret er optimalt

• Styrke og tone muskulaturen i tungen, men også i resten av ansiktet og svelget.

• God oral hvileposisjon – som betyr at leppene er lukket hele tiden med mindre du prater eller i det du tar en bit av maten. Tungen skal hvile i ganen, fra the spot som er et punkt rett bak fortennene dine og helt bak til den bløte gane.

• Jeg finner kompensasjoner i kjeven og nakken under tygging, svelging og når det prates, jeg bevisstgjør og dermed eliminerer negative orale uvaner – som vil si å hvile ansiktet i hendene, bite negler, ha en penn i munnene, tygge på håret, pelle seg på leppene eller andre ting som omhandler å ha ting i ansiktet. Kompensasjoner kan f. eks. også gi nakkesmerter/hodepiner med mer.

Hvorfor skriver jeg egentlig om dette når det er søvnapne jeg skal snakke om?

Dette er en svært viktig del, fordi tungen er en del av luftveiene og tungen må på plass for å kunne åpne opp for luftveiene. Selv ned på det ubevisste plan som når dere sover. Og det er viktig at dere forstår hvordan tungen skal fungere.

Puster du KUN med nesen? Eller sover du med åpen munn? Hva når du går en tur, hvordan puster du da?

Visste du at selv forskningen sier at det er fordelaktig å puste med nesen før en starter med CPAP og at de som puster med nesen har langt bedre utbytte av CPAP enn de som puster med munnen. (Jeg bare nevner igjen at kildehenvisning sender jeg gjerne på mail).

Jeg får ofte høre at det er jo bare til å lukke munnen så er problemet løst, men det er dessverre ikke så enkelt. Ligger ikke tungen på plass så faller underkjeven fort ned igjen. Muskulaturen forstyrres Dette handler om vaner som har pågått over en lengre periode og mange er heller ikke klar over at de puster mer med munnen enn hva de tror. Så dette må trenes opp over en lengre periode for at det skal skje på et ubevisst plan, for eksempel når du sover.

Den Optimale tungefunksjonen

Når tungen ligger oppe i ganen fra the spot og helt bak til den bløte gane, så holder den underkjeven stabil, men den gir også støtte til muskulaturen i øvre nakken (suboccipitale området) og gir noe avlastning slik at hodet ikke faller frem. Så både kjeven og tungen assisterer nakkemuskulaturen til å holde hodet i en korrekt posisjon. Den vil også passe på at overkjeven utvikler seg normalt, spesielt i oppveksten.

Utvikler overkjeven seg normalt, vil underkjeven utvikle seg normalt med mindre det er en diagnose/syndrom inne i bildet.

Når tungen ligger nede så vokser ganen seg oppover fordi den mangler tungens konstante press hver gang vi svelger, som er alt fra 500-2000 ganger daglig (her er det litt upresise tall, fordi det er et stort spenn) og fordi kinnmuskulaturen ( hovedsakelig buccinator) presses innover som en kompensasjon for manglende funksjon i tungen.

Ganen er på en måte gulvet i nesen. Så om tungen ligger feil, vokser ganen seg oppover og vi får en klump i gulvet (nesen). Dette fører jo til at luftveiene blir smalere og det blir vanskeligere å puste igjennom nesen. Jeg skal komme tilbake til dette med pusten senere, men om ønskelig kan dette innlegget jeg har skrevet før også være interessant.

Korrekt tungeposisjon stimulerer også nervesystemet – dette vil jeg komme tilbake til litt senere.

Optimaliserer nesepust – enkelt ved at er tungen på plass, faller ikke leppene fra hverandre og det er umulig å puste med munnen.

Tungen

57 muskler – vi bruker ikke alltid alle disse i løpet av en dag, men alle er avhengig av at tungeposisjonen er god for vedlikehold.

Når tungeposisjonen ikke er optimal så lærer en seg å kompensere med andre muskler i det orofaciale komplekset (ansikt, hals og nakke) for å opprettholde en viss funksjon i et forsøk på å utføre grunnleggende funksjoner som det å puste, tygge og svelge.

Da oppstår OMD. En person er ofte uvitende om denne kompensasjonen. – de fleste jeg prater med forteller meg ofte at dem puster utelukkende med nesen, når de faktisk puster mest med munnen.

Spørsmål jeg ofte stiller er f. eks. om de er klar over om leppene er lukket, hvor mange ganger de tygger maten de spiser, hvordan de sover osv

Det er foresten mouth breathing awareness month og min mentor og lærer er en pådriver for dette. Så om du kjenner noen som du vet puster mye med munnen, så vær så snill og gjør personen oppmerksom på dette og be han eller henne søke hjelp hos noen som kan det. Les mer om munnpusting her.

Bildet under viser en normal overkjeve, og en som er påvirket av en mindre optimal tungeposisjon.

Det blir langt mer plass til øynene, kinnbenene blir høyere, det blir mer plass til luftveiene men kjeven blir bredere og har vokst utover. Dette er det som er et funksjonelt ansikt.

Når tungen ligger oppe så former dette også ansiktet både fremover og utover som vist på bildet. Så tungen er viktig for å forme ansiktet og dermed luftveiene. Det øverste bildet viser en over og underkjeve som har stor plass den har vokst utover og dermed er luftveiene gode. Sjansen for at de blir blokkert her er svært små, nettopp fordi de orale vanene her er gode.

På det nederste bildet ser dere en underutviklet over- men også underutviklet underkjeve.

Dette gjør at luftveiene blir smalere og sjansen øker drastisk. Av flere forskjellige årsaker.

Tungen ligger lavt, oralmotorikken settes ned. Dette gjør at kompensasjonen i ansiktet, kjeven og nakken økes. Tungen faller ned, ganen vokser oppover. Munnpusting oppstår og dette endrer veksten av ansiktet. Luftveiene blir smalere. Musklene i tungen og svelget reduseres og musklene under søvn kollapser og det oppstår en blokkering.

"The spot"

Dette er et sted hvor trigeminal nerven ender og i ifølge lege og tannlege Antonio Ferrante så vil stimulering av the spot skru på nevroreseptorer i hjernen.

Å ha tungen korrekt hjelper dermed til god holdning siden tungen gir en intern støtte til hode/nakke og kjeve, bedre muskelbevegelse og nevrotransmitterproduksjon av dopamin, serotonin, acetylkolin og noradrenalin, prolaktin og melatonin øker. Og melatonin er ganske viktig med tanke på søvnrytme og hjerterytmen. Forskningen viser også at det vil dermed også til en viss grad vil kontrollere smerte - og en tanke er jo om vi da går tilbake til spedbarnsadferd – self-sooth, som også er hvorfor babier og barn har et sterkt sugebehov, er det en sammenheng? Hva tror du? Du kan uansett lese mer om hva jeg har skrevet om dette temaet tidligere her.

Stramt tungebånd

Dette er egentlig et kapittel for seg selv, du kan lese mer her og her men her skal jeg forholde meg kort. Stramt tungebånd er et egentlig ganske oversett fenomen. Før trodde mange at så lenge man kunne stikke tungen ut av munnen var det ikke stramt, men det handler ikke om evnen til å kunne stikke tungen ut, men hvorvidt den midtre/bakre delen kan heves inni munnen for en god funksjon.

På bildet her er det en som ikke har stramt, resten er alle forskjellige grader av stramt som kan gi et problem. Spesielt når tungen ikke kommer opp i ganen og ganen formes deretter. Så tungen blir liggende nede og da er faren større for at luftveiene blir blokkert.

Det er allikevel viktig å nevne at ikke alle har stramt tungebånd, det er fullt mulig å ha OMD uten å ha stramt tungebånd.

Nesepust – og hvorfor en er så viktig

Det å puste med nesen har en rekke fordeler, men en av de mest interessante er at det produseres nitrogenoksid i bihulene. Og nitrogenoksid er viktig med tanke på oksygenopptaket ditt, det øker faktisk oksygenopptaket med 18%. NO har en rolle i vedlikehold av de øvre luftveier som en transmitter mellom nesen, pharynx (halsen) og lungene.

Nitrogenoksid er et viktig signalstoff i det kardiovaskulære systemet og ved munnpusting faller denne fordelen bort. Det som også er interessant er at en som puster med nesen puster færre pust pr minutt enn en som puster med munnen.

Forsking viser også at det å puste med nesen og øvelser relatert til leppelukking alene forbereder AHI hos personer med CPAP med opptil 68% - så sammen med det jeg skrev alene om myofunctional terapi og over en 50% sjanse for å redusere AHI så vil det derfor hos noen gi svært gode resultater.

Optimalt er det ca 6-10 pust pr minutt og ca 4-5 liter pr minutt. Det skal ikke sees eller høres på en person at det pustes og pustingen skal være i mageregionen/diafragma og ikke i brystet. Store inn og ut pust skal unngås, men det skal pustes svært rolig, men en jevn inn og ut pust. Den øvre og nedre luftveien er linket mekanisk sammen, så med økt lungevolum resulterer det i økt stivhet og dilasjon av luftveiene.

Er det noen som ser en viss likhet?

Munnpusting

En som puster med munnen vil nesten alltid i de fleste tilfeller puste overfladisk og 12-20 inn og utpust pr minutt. Mange som jobber med pusteteknikken, f. eks. buteykoteknikken så går grensen på overpust/hyperventilering på 15 pust per minutt hos voksne, men også 18 pust per minutt blir ansett som normalt. Det er da er det ikke tatt hensyn til nese/munnpust, og det er nesepust via diafragma vi skal ha.

Munnpusting gir dårligere søvn av en rekke årsaker men en del av dem er stress som følge av kroppens lave karbondioksid som kommer av at en puster ut i en større fart en hva en normalt sett ville ha gjort ved nesepust. En slags mini fight or flight respons.

I bihulene produseres mengder med nitrogenoksid som jeg nevnte i stad.

Som tidligere nevnt vil munnpusting kunne gi en høyere pustefrekvens, som igjen henger sammen med at mer CO2 pustes ut. Når mer CO2 pustes ut øker pH-en i blodet. Ifølge Bohr-effekten vil da oksygen bindes tettere til hemoglobinet, noe som da vil føre til at mindre oksygen frigis til cellene.

Sammen med nitrogenoksid er karbondioksid en viktig del av oksygenopptaket, den utløser også selve behovet for å puste, regulerer spasmer i glatt muskulatur og den opprettholder blodets pH og denne delen er viktig og jeg vil forklare dette nærmere om litt.

Ved munnpusting ligger tungen nede og dermed mister hodet og nakken sin interne støtte og hodet faller fortere fremover og underkjeven detter ned og muskulaturen i ansiktet mister styrken sin, men også samspillet mellom de andre musklene.

Kroppen er også laget for å puste med nesen, og det morsomme er også at jo mer du bruker nesen å puste med jo lettere vil det bli. Ved munnpusting går slimproduksjonen OPP for å fortelle deg at du skal roe ned pustingen ved å produsere mer slim. Nettopp for å øke opptaket av nitrogenoksid via nesen. Det kjipe er at om en vane om å puste med munnen har satt seg er dette vanskelig å endre uten hjelp og bevisstgjøring.

Munnpusting er også en kjent risikofaktor for søvnapne.

Dette blir da en ond sirkel som er vanskelig å snu uten de rette hjelpemidlene

Sentral Søvnapne

Det interessante her, er at det hos mange med obstruktiv søvnapne også er en ubalanse i karbondioksidnivået nettopp på grunn av et dysfunksjonelt pustemønster. Jeg anbefaler alle å lese dette fra Dr.Derek Mahony og Roger Price

Sentral søvnapné blir sett på som litt annerledes fordi det i mange tilfeller også er forårsaket av en forstyrrelse av blodets pH på grunn av reduksjonen i CO2. Dette får blodet til å bli for alkalisk som fører hjernen til å tro at kroppens celler er i fare for å dø (som de er). Men dette gjelder jo også for de som overpuster eller puster med munnen.

Hjernens respons på dette er å undertrykke pusten i tilstrekkelig tid for å få CO2-nivået til å stige, for at mer bikarbonat skal dannes for å bufre blodet og fjerne faren for cellene.

Når dette er oppnådd, blir signalet til å puste igjen gitt. Men i tilfelle ved søvnapné er det følgende åndedraget et stort gisp, noe som igjen senker CO2-nivåene til farepunktet. Dette er grunnen til at søvnapné karakteriseres av en pause-gisp-syklus som kan forekomme opptil 20 - 50 ganger i timen.

Den gode nyheten er at det er mulig å reversere denne situasjonen og gjenskape et funksjonelt pustemønster. Dette er også noe som en Myofunctional terapeut kan hjelpe med.

Ved a fikse problemet er det samtidig nødvendig å identifisere problemene og vanene som har resultert i at munnen brukes til å puste med og bruk teknikker for å reversere disse tendensene.

Thats it;)

Var dette interessant? Ta kontakt i dag på telefon eller mail for en uforpliktende samtale