Stramt tungebånd - et språk for seg selv?!!

Når vi jobber med tungebånd, føles det noen ganger som om vi snakker vårt eget språk. Har du kjent på det? Kanskje har du vært hos én behandler som sier “her er alt i orden,” mens en annen peker på betydelige funksjonelle begrensninger. Dette kan være utrolig forvirrende – og det handler ofte om at vi faktisk snakker forskjellige “tungebånd-språk.”

La meg ta deg med gjennom historien og utviklingen av hvordan vi vurderer og forstår stramt tungebånd – og hvorfor dette “språket” betyr noe..

Dr. Kotlow: Klassisk inndeling etter millimeter

I 1999 utviklet tannlegen Lawrence Kotlow et klassifiseringssystem basert på lengden av den frie delen av tungen (altså hvor langt det er fra festet av tungebåndet til tungespissen). Her får man en grad mellom I og IV, hvor klasse I er mild og klasse IV er full ankyloglossi. Dette systemet brukes fortsatt av mange tannleger – og det har absolutt hatt stor betydning, spesielt for å standardisere vurderinger.

Men det må sies: dette systemet sier lite om funksjon. Man kan ha en “normal” lengde, men likevel ha store funksjonsvansker.

Hazelbaker og Coryllos: Anatomisk og funksjonell dybde

To andre sentrale navn i tungebåndsvurdering er Dr. Alison Hazelbaker og Dr. Margaret Coryllos. Hazelbaker utviklet et detaljert scoringssystem som vurderer både struktur og funksjon – særlig brukt i vurdering av spedbarn og ammeproblematikk. Dette systemet gir et mer nyansert bilde av hvordan tungebåndet påvirker evnen til å amme effektivt.

Coryllos-modellen deler tungebånd inn i type I til IV basert på festets plassering og synlighet – fra tydelig fremme under tungen (type I) til dypt, submukøst bånd som knapt er synlig (type IV). Dette systemet brukes ofte sammen med visuell inspeksjon og palpasjon for å identifisere bånd som ellers ville blitt oversett.

Disse modellene har vært spesielt nyttige i tidlig vurdering, men fanger fortsatt ikke alltid opp funksjon hos større barn og voksne.

Dr. Marchesan: Funksjon inn i vurderingen

I 2012 kom en viktig videreutvikling. Dr. Irene Marchesan fra Brasil innførte et mer helhetlig system hvor hun vurderte både tungeposisjon, bevegelighet og påvirkning på svelg og tale. Dette protokollbaserte systemet brukes mye internasjonalt og har løftet vurderingene våre over fra kun visuell observasjon til faktisk funksjonell testing.

Dr. Audrey Yoon: Tongue Range of Motion Ratio (TRMR)

I 2017 kom neste banebrytende steg: TRMR – hvor man vurderer hvor mye tungen faktisk kan løftes i funksjon. Dette er enkelt forklart en prosentvis sammenligning mellom maksimal munnåpning og munnåpning med tungen løftet opp i ganen.

TRMR gir oss tall vi kan jobbe med, og skalaen går fra:

• Grad 1: >80 % (normal funksjon)

• Grad 2: 50–80 %

• Grad 3: <50 %

• Grad 4: <25 % (alvorlig restriksjon)

Dr. Zaghi: LPS – bakre tungefunksjon i fokus

Så, i 2021, kom enda en viktig brikke på plass. Dr. Soroush Zaghi utviklet en metode for å vurdere den bakre tungefunksjon – altså om tungen klarer å skape et vakuum opp mot ganen. Dette er avgjørende for pust, svelg og holdning – og mangler helt i de eldre modellene. Han kalte det LPS – Lingual Palatal Suction – og graderer denne funksjonen fra “signifikant over gjennomsnittet” til “signifikant under gjennomsnittet.”

Dette gir oss et langt mer komplett bilde av tungens funksjon – både foran og bak.

Det som også er viktig å påpeke her er at den bakre tungefunksjonen også er en del av midt tunge restriksjonen. Eller som mange kjenner som stramt bakre tungebånd, men det det handler om er altså at midtre og bakre delen av tungen ikke kommer opp i ganen.

Dr. Bobby Ghaheri: Klinisk presisjon og dybde

En annen viktig stemme i dette feltet er Dr. Bobby Ghaheri, ØNH-lege med spesialisering innen amming og tungebåndproblematikk hos spedbarn. Hans forskning og kliniske erfaring har vært avgjørende for å vise sammenhengen mellom stramt tungebånd og utfordringer som kolikk, refluks, søvnforstyrrelser og oral-motorisk utvikling.

Ghaheri har vært tydelig på viktigheten av en funksjonell tilnærming – at det ikke er nok å “klippe litt” uten at man forstår hvordan båndet påvirker funksjonen. Han fremhever også at full bevegelighet, inkludert bakre løft og vakuum, er nødvendig for at barnet (eller voksne!) skal få varig effekt av et klipp. Hans arbeid har hjulpet til å styrke det tverrfaglige samarbeidet mellom ØNH-leger, kirurger og myofunksjonelle terapeuter.

Funksjon trumfer struktur – og ikke alle trenger klipp

Et av de aller viktigste poengene jeg også ønsker å få frem, er at det ikke alltid handler om å klippe. Jeg har jobbet med mange klienter som av ulike grunner ikke ønsket å klippe tungebåndet sitt – og de har likevel oppnådd svært gode resultater når vi fikk funksjonen på plass.

Ikke alle har økonomi til tannregulering eller kjeveutvidelse, og det er helt greit. Vi må alltid se hele mennesket – funksjon, symptomer, ønsker og progresjon. Jeg har hatt klienter med grad 4 stramt tungebånd som har blitt symptomfrie uten klipp. Og jeg har hatt klienter med grad 2, hvor først etter et godt gjennomført klipp løsnet de siste plagene – én klient beskrev det som en euforisk opplevelse, endelig kunne hun puste igjen og kjenne seg selv etter mange år med ME-lignende symptomer.

Klipp er derfor ikke førsteprioritet. Det er ett mulig verktøy blant mange, og det må vurderes nøye.

For å gi deg et eksempel: Ifølge intramolære målinger anbefales det ikke å klippe dersom avstanden er under 32 mm. Selv hadde jeg 31 mm – og ventet i åtte år før jeg i voksen alder valgte å utvide kjeven, ikke fordi jeg trengte det funksjonelt, men av estetiske og nysgjerrige årsaker. Fordi funksjonen allerede var på plass.

Så hvorfor betyr dette noe?

Fordi mange leger, tannleger og annet helsepersonell fortsatt bruker gamle systemer som bare ser på millimeter, og om tungen kan stikkes ut av munnen, mens vi som jobber funksjonelt vet at det ikke er nok. Vi må vite hva tungen gjør – ikke bare hvordan den ser ut. Og vi må snakke samme språk når vi samarbeider rundt klienten.

Tungen har sitt eget språk – både bokstavelig og symbolsk. Når vi forstår dette språket, kan vi se sammenhenger som tidligere var skjult. Vi kan hjelpe barn og voksne til bedre pust, søvn, svelg, holdning og livskvalitet. Og det er nettopp derfor dette arbeidet betyr så mye.

Derfor ønsker jeg alltid å samarbeide med behandlere som snakker “tungebåndspråket anno 2024.” Ikke fordi eldre metoder er dårlige – men fordi vi vet mer nå. Og kunnskap forplikter. Dette er også grunnen til at jeg kurser andre fagpersoner i dette "språket" – fordi vi trenger et felles språk for å gi klientene best mulig hjelp.

Om du ønsker at jeg vurderer din eller barnets tungefunksjon med disse metodene, kan du booke en uforpliktende samtale via www.omft.no.