Stramt tungebånd...

det er ingen #hype og nei det #gårikkeover. Du vokser det heller ikke av deg, du kan heller ikke trene det lenger. Det er stramt eller det er ikke stramt. Så enkelt er det! #stramttungebånd #stramtbakretungebånd #posteriortonguetie #sådetså :)

«Dette barnet har tydelig stramt bakre tungebånd, dette er nok grunnen til at du sliter med ammingen og at barnet gråter og har vondt i magen» er det nok aldri noen som har hørt på helsestasjonen noen gang, men stramt tungebånd er heldigvis mer på agendaen nå enn for bare få år siden.

Denne endringen kommer først og fremst fra foreldre som ikke klarer å slå seg til ro med at helsevesenet ikke har svar på hvorfor barnet deres er plaget med kolikk, ammeproblemer, søvnproblemer osv., og heldigvis er det noen som tar til seg det de hører fra pasientene sine, og begynner å tilegne seg kunnskap fra et legeperspektiv, forhåpentligvis vil stramt tungebånd etter hvert også bli akseptert som et problem av det offentlige helsevesenet.

Det er mange som stusser på at stramt tungebånd kan gi så mange plager, på mange plan og i ulike aldre. Jeg har ikke tall på hvor mange som har fått hakeslepp (pun intended) når jeg har sagt at stramt tungebånd kan påvirke ansiktets vekst og luftveiene. Hos mange er det dessverre mange tilfeller der helsepersonell avviser at tungebåndet kan være årsaken til problemene, selv om det er flere indikasjoner på at det er så stramt at det påvirker tungens funksjon. I mange saker har pasienten i etterkant blitt klippet privat hos en lege med korrekt kunnskap, og fått betydelig bedring av symptomene.

Det er enda en god del som får litt bakoversveis når jeg forteller at søvnapné faktisk kan skyldes myofunctional problemer og at det finnes andre løsninger en cPAP og apneskinne. Heldigvis er dette i endring og jeg håper endringen skjer i like stor fart her i Norge som i utlandet. Myofunctional terapi bør settes på agendaen.

Her er dere som leser dette en viktig del i brikkene. Kunnskapen må ut og den må deles. Så jeg håper så klart at dere vil dele innlegget.

Myofunctional behandling er også en viktig brikke i kjeveortopedisk behandling og faktisk så mener jeg at en bør starte med myofunctional terapi så tidlig som mulig hos personer med redusert oralmotorikk og -funksjonalitet, men først av alt ønsker jeg at alle nyfødte blir sjekket for stramt tungebånd på sykehuset slik som i Brasil. Og da mener jeg sjekket skikkelig. Et tungeløft med push-back manøver.

Det er nemlig viktig å fange opp dette og da så klart behandle det så tidlig som mulig og jeg ønsker med dette innlegget å fortelle det grunnleggende av hva man må vite om stramt tungebånd.

Så hva er egentlig stramt tungebånd?

Stramt tungebånd er en medisinsk tilstand som kan påvirke munn- og ansiktsutvikling, og har en rekke andre alvorlige helsekonsekvenser.

Vi har alle et tungebånd, lingual frenulum/frenum under tungen vår. Hvis du løfter tungen og ser i speilet eller mobilkameraet, ser du det. Frenum er det vevet som forbinder tungen med gulvet i munnen. Hos noen er det strammere eller tykkere enn det burde være, og dette kan begrense den fysiske bevegelsen og funksjonen av tungen. Og hos noen er det faktisk nesten ikke synlig fordi det ligger submukøst (bak slimhinnen), det er dette som omtales som det bakre tungebåndet.

Et stramt tungebånd kan også refereres til som Ankyloglossia eller Tethered Oral Tissue (TOT).

Hvordan kan dette identifiseres?

Nå er det viktig å si at jeg kan gi en svært god indikasjon på om det er stramt og det er i de fleste tilfeller egentlig veldig lett å se om du eller noen andre har et stramt tungebånd, men det er bare autoriserte leger og tannleger som kan gi en diagnose.

La oss starte med babyene. Her er et fint bilde av 4 forskjellige typer stramme tungebånd hos babyer. På den siste må en bruke tungeløft med push-back manøveren for å få frem et tydelig frenum. En ting som er viktig å si er at hvor stramt tungebåndet er ikke har noe med hvor langt frem baby kan rekke tungen sin ut av munnen.

Bilder kan ikke gi diagnose, men det kan gi en indikasjon. Det er viktig å undersøke ordentlig: se på bevegelsen i alle retninger, tungeløft med push-back manøveren, se om munngulvet heves. Symptombildet til baby men også mor er viktig å se på. Se på helheten og ikke bare tungen.

Hos eldre gir dette bildet en god indikasjon. (ikke sammenlign den med bildet over disse) Klassifiseringene er forskjellige og skal derfor ikke sammenlignes.

Her er det viktig å kunne åpne munnen så høyt du kan. Så løfte tungen opp mot «the spot» (incisive papilla) uten å bevege kjeven. Den skal kunne nå opp uten problemer. Det er også viktig å se på om munngulvet hever seg og om muskulaturen i nakken/halsen strammes. Dette er et godt tegn på at kroppen kompenserer og løftet av tungen er ikke så bra som det ser ut ved første øyenkast.

Tungen skal ved hvile fylle hele ganen, fra «the spot» og helt bak. Når den ligger korrekt vil tungen være som en slags ganeutvider (jfr. gom/ganeplate) og vil derfor styre ansiktets vekst. Når tungen ligger der den skal gir den også en støtte til overkjeven og korrekt posisjon av hodet oppnås.

Ligger tungen derimot nede, gjerne av en fysisk begrensing som for eksempel et stramt tungebånd, så vokser ganen smalere og høyere og kan i mange tilfeller begrense luftveien i nesen og munnpusting oppstår. Dette kan sees på som at ettersom taket i munnen, ganen, er gulvet i nesen, vil en høy og smal gane gi dårligere plass i nesen. Når overkjeven blir smalere blir det også mindre plass til tennene. Et stramt tungebånd kan i tillegg påvirke veksten av underkjeven som ofte blir mindre og tilbaketrukket, og dette igjen påvirker ansiktets vekst og ikke minst struktur og funksjon. Du kan lese hva jeg har skrevet om dette tidligere her.

Symptomer som kan ha sammenheng med stramt tungebånd kan være:

• Selektive spisere

• Taleproblemer

• Snorking, Søvnapné eller annen respirasjonsforstyrret søvn, dette kan opptre både som barn eller som voksen

• Hodepine og nakkesmerter

• Munnpusting

• Gnissing av tenner

• Fremoverbøyd holdning/lut i ryggen/mobilnakke

• Behov for tannregulering og hos en del kan det også gi tilbakefall av behandlingen

• Strukturendringer i ansikt/kjeve

• Allergier og astma

• TMJ, smerter i kjeveleddet eller smerter i ansiktet

• OMD

Kan stramt tungebånd påvirke ammingen?

Ja, dette er absolutt mulig, tungen er jo den som gjør jobben når barnet dier og en tunge som ikke fungerer optimalt kan ha tydelig effekt på både mor og barn. Mor kan få vonde, åpne blødende sår på brystet, Raynauds-symptomer og oppleve lite melk fordi baby ikke klarer å drive ut melken. For barnet kan det ofte høres klikkelyder ved amming, det kan ha problemer med sprutgulping, luft i magen, refluks, urolige amminger med mer. Jeg anbefaler å lese mer her på hjemmesiden or personer med stramt tungebånd. Når mor har plager så sjekkes det fort opp i om det er stramt tungebånd, men når baby har symptomer så kan stramt tungebånd ofte glemmes. Det må også huskes at verdien av informasjonen man får er avhengig av hvem man får den av, og at det på generell basis kun er noen få leger i Norge som virkelig kan diagnostisere og behandle et stramt bakre tungebånd.

Vet du heller ikke hva du skal se etter så er det vanskelig å oppdage fordi for eksempel ved flaskemating og normal til stor vektoppgang kan tungebåndet lett bli glemt å sjekke. Og selv om ammingen gikk/går bra kan baby/toddler likevel være affektert av et stramt tungebånd på mange forskjellige måter. Symptomlistene kan du se her.

Hvordan behandles stramt tungebånd?

I de aller fleste tilfeller så er dette en enkel og kort prosedyre, som tar et par minutter og gjøres enten uten bedøvelse eller med lokalbedøvelse. Jeg anbefaler forøvrig å finne en lege eller tannlege som kan frigjøre tungen fullstendig, noe som dessverre ikke er utbredt i det offentlige. Det skal klippes inn i slimhinnen, helt inn til muskel (men så klart skal en ikke klippe i muskelen). Det finnes noen få i Norge som utfører dette korrekt. Jeg anbefaler facebookgruppen «Norsk støttegruppe for stramt leppe- og tungebånd» for å få høre andre familier sine opplevelser og erfaringer om hvem som klipper nok og de som ikke gjør det.

Det er en endring som skjer og nå er det også flere sykehus som klipper fullstendig, men jeg tror det enda er et stykke frem i tid før denne prosedyren er kjent for alle leger på sykehus rundt om kring i Norge. Prosedyren på sykehusene skjer da ofte i narkose, der såret sys vertikalt etter klipp for å beholde funksjonen. For noen kan det være best å få bli lagt i narkose og få sting, spesielt om det er traumer eller aversjon til stedet.

Hos voksne så er det også greit å finne en lege eller tannlege som faktisk klipper fullstendig. Her blir det heller ikke narkose, men med lokalbedøvelse. Prosedyren er såpass enkel at det er over på noen minutter.

Myofunctional øvelser 4-6 uker før klipp er spesielt viktig for barn (fra ca 4 år) og voksne før klipp, for å trene opp tungen og ansiktsmuskulaturen og få disse til å jobbe sammen. Mange har brukt YouTube-videoer og jeg vil dessverre komme med en liten advarsel fordi jeg har fått mange telefoner hvor plagene har blitt verre eller større etter disse fordi de ofte er ensformig og det forklares ikke hvordan øvelsene faktisk skal gjøres korrekt. Et siste poeng er at øvelsene heller ikke er tilpasset personens behov.

Ved klipp er det også viktig å få selve såret til å gro igjen vertikalt og ikke horisontalt. Dette gjøres ved enkle bevegelser som ikke alltid er like enkelt å utføre. Derfor er det greit å være godt forberedt på klipp, både for voksne og barn. Hos de minste barna gjøres dette ved å forsiktig stryke over såret med en finger (tøying), mens det hos større barn og voksne er mer fokus på å bruke tungen og dens nye frihet til å sørge for at den beholder den nyvunne friheten.

Når tungebåndet er fullstendig frigjort, er det på tide å trene tungen for å bevege seg optimalt. Bare fordi tungen nå er i stand til å bevege seg, betyr det ikke at den vil være i stand til å bevege seg slik den bør. Tungen skal hvile naturlig i ganen og måten en svelger bør korrigeres.

Tenk på det slik - hvis armen hadde vært i fatle hele ditt liv, og plutselig en dag så fjernet du fatlet, ville armmusklene dine være svake og ukoordinert. Du ville ha trengt rehabilitering og opptrening ved hjelp av fysioterapi for å styrke musklene og bevegelsen. Det er helt likt med tungen. Den har også en viktig funksjon, og vil være påvirket av å ha «vært i fatle» hele livet.

I dette tilfellet sitter tungen faktisk fast. Den beveges aldri slik den bør eller hviler slik den skal, men med myofunctional terapi kan vi trene den for å hvile i riktig stilling og å bevege seg riktig i munnen. Uten disse øvelsene er det mulig at tungen aldri vil gjenvinne sitt fulle spekter av bevegelse, og at pasienten ikke får fullt utbytte av å ha klippet tungebåndet.

Hva skjer om jeg ikke klipper det?

Det er svært vanskelig å si hva som vil skje, men de aller fleste klientene jeg har kunne ønske at de visste om det og hadde muligheten til å få fikset problemet når de var små. Plagene kan ofte være diffuse og det kan være vanskelig å sette ord på dem.

Noen kan faktisk gå lenge uten å ha noen symptomer, men så starter de å dukke opp, akkumulert over tid, hos noen flere tiår. Kroppen har overkompensert til den ikke lenger klarer det. Noen opplever selv heller ikke at de har plager, før de klipper tungebåndet. Jeg opplevde personlig at livet ble mye bedre ved klipp av tungebåndet. Jeg klippet i utgangspunktet fordi jeg hadde en del vondt i nakken med etterfølgende hodepine, dette startet ikke før etter at jeg fikk barn selv. Ved mitt første svangerskap fikk jeg også bekkenløsning som ble til kronisk bekkenleddsyndrom hvor jeg var inn og ut av rehabilitering og ingenting hjalp. Jeg hadde også på det verste et syn på 15 i prisme, hva nå enn det vil si, men jeg skulle operere muskelen i øyet i Bergen. Etter tungebåndsklipp ble bekkensmertene helt borte. Synet mitt er nede på prisme 2 og nakke/hodepinene har ikke vært til stede etter klipp som nå er snart 2 år siden.

Så selv som voksen er det ikke for sent å få tungebåndet klippet.

Kroppen er helt fantastisk og hver eneste lille del av kroppen har en spesiell oppgave, slik er det også med tungen. Tungen har en funksjon og hindres denne i å gjøre oppgaven sin, bør det absolutt klippes å frigjøres. Du kan lese mer om tungens funksjon her.

Hvorfor er det så mange med stramt tungebånd nå og hvorfor hørte vi ikke om det før, menneskekroppen som er så perfekt, hvorfor får vi plutselig nå et stramt tungebånd og forholde oss til?

Stramt tungebånd er en midtlinjedefekt, den er også dominant arvelig. Nyere forskning viser at stramt tungebånd er knyttet til en mutasjon i MTHFR-genet. Vitenskapen bak dette er ganske komplisert, men i utgangspunktet er det som skjer at et bestemt gen ikke fungerer som det skal. I dette tilfellet innebærer det at metyleringsprosessen ikke fungerer optimalt, noe som påvirker kroppens evne til å for eksempel dra nytte av folat - et viktig element i prenatal ernæring, men som er avhengig av å metyleres før kroppen kan bruke det.

Som jeg skrev lenger opp her er den også dominant arvelig og jeg opplever at mange foreldre finner selv ut at de har stramt tungebånd fordi barnet deres har det. Jeg er selv et slikt klassisk eksempel.

Jeg håper at dette innlegget har gitt deg svar på noen av det du lurte på når det kommer til stramt tungebånd, og dersom du har noen spørsmål er det bare å ta kontakt.

Ønskes kildehenvisninger på dette kan du lese her