Hvorfor er nesepusting så viktig?

Nesepusting er kroppens biologisk tilpassede måte å puste på. Den spiller en

avgjørende rolle i reguleringen av pust, søvn, sirkulasjon, nervesystem og

oksygenutnyttelse. Når vi puster gjennom nesen, aktiveres flere fysiologiske

mekanismer som ikke aktiveres ved munnpusting, og som er direkte knyttet til

restitusjon og autonom balanse.

​

En av disse mekanismene er produksjonen av nitrogenmonoksid (NO), også ofte

omtalt som nitrogenoksid i helsefaglig formidling. Begge begrepene brukes om

samme molekyl (NO). Nitrogenmonoksid er den kjemisk presise betegnelsen, mens

nitrogenoksid er et mer kjent uttrykk i pasientrettet informasjon.

​

Nitrogenmonoksid (nitrogenoksid, NO) – en sentral regulator

Nitrogenmonoksid produseres i bihulene og frigjøres kun ved nesepusting.

Stoffet fungerer som et signalmolekyl og har flere viktige effekter i kroppen,

blant annet:

– Utvider blodårer og luftveier
– Forbedrer gjennomblødning
– Optimaliserer oksygenutveksling i lungene
– Bidrar til at oksygen lettere frigjøres fra blodet til cellene

​

Redusert produksjon av nitrogenmonoksid er i forskning assosiert med blant annet forhøyet blodtrykk, hjerte- og karsykdom, fordøyelsesplager, nevrologiske tilstander og nedsatt sirkulatorisk funksjon.

​

Hva skjer ved munnpusting?

Ved munnpusting omgås nesens filtrering, fukting, oppvarming av luften – og produksjonen av nitrogenmonoksid. Personer som hovedsakelig puster med munnen vil ofte:

– Puste raskere og mer overfladisk
– Ha høyere hvilepuls
– Bruke brystet mer enn mellomgulvet
– Få redusert tilgang til nitrogenmonoksid
– Puste partikler og forurensning direkte ned i lungene

​

Dette øker belastningen på luftveier, immunforsvar og nervesystem.

​

Munnpusting, CO₂ og HRV

Munnpusting øker risikoen for overpusting, også i hvile og under søvn. Når pustefrekvensen er for høy i forhold til kroppens behov, synker nivået av karbondioksid (CO₂) i blodet.

​

CO₂ er ikke et avfallsstoff, men et livsnødvendig signalmolekyl. Respirasjonssenteret i hjernen styres primært av CO₂-nivået – ikke av oksygen. Lav CO₂-toleranse fører til:

– Økt sympatisk aktivering
– Redusert vagal tonus
– Høyere hvilepuls
– Lavere HRV (hjerteratevariabilitet)

​

HRV er et mål på balansen i det autonome nervesystemet. Lav HRV indikerer redusert restitusjonsevne og økt stressbelastning. Kronisk munnpusting, særlig under søvn, er derfor sterkt assosiert med lavere HRV.

​

Derfor er CO₂ avgjørende

Tilstrekkelig CO₂-nivå er nødvendig for:

– Effektiv oksygenfrigjøring til cellene (Bohr-effekten)
– Stabil regulering av puls og blodtrykk
– Normal pH-balanse i blodet
– Avslapning av glatt muskulatur i luftveier og blodkar
– God metabolsk funksjon
– Regulering av nervesystem og stressrespons
– Stabil respirasjonskontroll
– God søvn og restitusjon

​

Lav CO₂-toleranse gir ofte et mer reaktivt nervesystem, dårligere søvn og lavere HRV – selv hos personer som tror de puster normalt.

 

Pust er mer enn oksygen

Pust handler ikke bare om å få luft inn i kroppen, men om hvordan kroppen utnytter den. Funksjonell pust starter i nesen og reguleres av samspillet mellom oksygen (O₂), nitrogenmonoksid (nitrogenoksid, NO) og karbondioksid (CO₂).

​

For mange er forbedret pust et av de mest effektive og undervurderte tiltakene for bedre søvn, høyere HRV, lavere stressnivå og økt fysiologisk robusthet.

​

Og til slutt: Ja, det går an å puste dysfunksjonen med nesen. Du kan puste for mye, brystpust, du kan puste for hard. Pusten skal være stille lydløs, jeg rytmisk.