De fire målene
Det høres enkelt ut – men det er det sjelden
Pust med nesen.
Ha leppene lukket.
Plasser tungen riktig.
Svelg korrekt.

Høres lett ut, ikke sant?
I praksis er dette ofte langt mer krevende enn man skulle tro.
Mange av mine pasienter sier det samme:
«Jeg trodde det bare handlet om å skjerpe seg – men dette er jo faktisk skikkelig vanskelig.»
Og nettopp derfor finnes dette fagfeltet. Dersom funksjon kunne endres gjennom viljestyrke alene, ville det ikke vært behov for systematisk veiledning og trening.
Hvorfor er det så vanskelig?
Vaner som munnpusting, lav tungeposisjon og feil svelgemønster kan utvikles svært tidlig i livet – ofte allerede i spedbarnsalder. Disse mønstrene blir automatiserte og lagres i nervesystemet. De er derfor ikke noe man bare «slutter med».
Slike vaner kan forsterkes av blant annet:
– Stramt tungebånd
– Bruk av smokk eller tommel
– Kroniske allergier eller vedvarende tett nese
– Anatomiske forhold som gjør nesepusting krevende
Når disse mønstrene vedvarer over tid, svekkes funksjonen i muskulaturen i munn, ansikt og tunge. Resultatet er ofte et dysfunksjonelt pustemønster og redusert livskvalitet.
Nesepusting – slik kroppen er designet
Menneskekroppen er utviklet for nesepusting. Når luften trekkes inn gjennom nesen, filtreres, varmes og fuktes den før den når lungene. Samtidig frigjøres nitrogenmonoksid (NO) i bihulene, et signalmolekyl som blant annet bidrar til bedre oksygenutnyttelse og blodgjennomstrømning.
Nesepusting er derfor ikke bare et valg – det er en forutsetning for optimal regulering av pust, søvn og nervesystem.
De fire grunnpilarene i oromyofunksjonell terapi (OMFT)
I arbeidet med mine klienter tar vi alltid utgangspunkt i disse fire funksjonene:
Nesepusting
Nesen skal være hovedpustekanal – både i hvile, under aktivitet og i søvn.
Lukkede lepper
Lepper i hvile skal være lukket uten anstrengelse eller spenning.
Korrekt tungeposisjon
Tungespissen skal hvile mot incisive papilla (rett bak fortennene), og resten av tungen skal ligge bredt og avslappet mot ganen.
Korrekt svelgemønster
Ved svelging skal tungen bevege seg oppover, ikke fremover. Den skal ikke presse mot tennene eller bidra til kompensasjoner i kjeve og ansikt.
Når disse funksjonene er på plass, oppnås bedre balanse i det orofaciale systemet – både strukturelt og funksjonelt
Konsekvenser av feil funksjon
Ved vedvarende munnpusting og feil tungeposisjon svekkes ofte muskeltonusen, særlig i tungens indre muskulatur. Over tid kan dette bidra til:
– Tannforflytning og bittendringer
– Fordøyelsesplager
– Søvnproblemer og søvnapné
– Uro, hyperaktivitet og konsentrasjonsvansker
– Endringer i ansiktsform og holdning
– Manglende leppelukking og konstant åpen munnstilling
Dette er symptomer jeg ser jevnlig i klinisk praksis – og som ofte kan forbedres
betydelig med riktig tilnærming.
Hva kan gjøres?
Gjennom et strukturert treningsopplegg og individuell oppfølging hjelper
jeg deg med å:
– Gjenopprette et funksjonelt pustemønster
– Etablere korrekt og stabil tungeposisjon
– Lære funksjonelle svelgevaner
– Styrke muskulaturen i munn og ansikt
Målet er ikke bare å endre vaner, men å gjenopprette funksjon – slik at kroppen arbeider med deg, ikke imot deg.
Bildet over viser et søskenpar. Samantha t.h har utviklet seg en vane med å puste med munnen og på bildet t.v puster Kelly med nesen. Det er tydelig å se at munnpusting endrer strukturer. Dere kan lese mer om dette her
